Luft som varmes opp blir tørrere

Når man snakker om luftfuktighet på folkemunne er det egentlig den relative luftfuktigheten man tenker på. 100 prosent relativ luftfuktighet vil si at luften har nådd den maksimale mengden fuktighet den kan inneholde, ikke at luften har blitt til rent vann. Etter dette punktet starter vannet å fordampe og det begynner å regne. 

Helsepersonell anbefaler at man holder luftfuktigheten på mellom 40 og 60 prosent. Ettersom nokså små temperaturforskjeller kan føre til store endringer i den relative luftfuktigheten, kan dette være vanskelig å få til på vinteren. La oss vise med et eksempel:

Vi tar utgangspunkt i uteluft som har 100 prosent relativ luftfuktighet, og holder -5°C. Denne varmes opp til 23°C, og da vil faktisk den relative luftfuktigheten ha falt helt ned til 15 prosent! Det er like mye vann i luften, men siden varm luft er så mye flinkere til å holde på vannet, har man havnet langt under anbefalingen på 40-60 prosent metning.

Sagt på en enklere måte må det mye mer vann til ved 23°C grader enn -5°C, før luftfuktigheten er i den gunstige sonen.

Les også: Våkner leselysten når de andre har sovnet?

Hvorfor er tørr luft et problem?

Lav luftfuktighet, spesielt over lang til, vil ha en uttørkende effekt på mennesker, dyr og omgivelser. Nettstedet til Bedre inneklima as lister opp følgende konsekvenser av luft som er for tørr:

• Tørr hud
• Redusert effektivitet
• Tretthet
• Ubehag
• Redusert motstandsdyktighet mot forkjølelse
• Tørre slimhinner
• Tørre øyne
• Musikkinstrumenter sprekker, blir ustemt og kan bli ødelagt
• Tremøbler tørkes ut og sprekker, tregulv og lister sprekker
• Mer svevestøv i luften
• Mer luftforurensning fra trafikk
• Mer støt fra statisk elektrisitet

Luftfuktere bedrer inneklimaet på vinteren

At luftfuktere kan bedre inneklimaet sier seg litt selv. Med en luftfukter kan du selv styre nivået, holde deg på mellom 40-60 prosent og slippe konsekvensene i listen over.

Tidligere var det vanlig med luftfuktere som baserte seg på fordamping. Disse ble kritisert fordi vannet som ble varmet opp hadde gode vekstforhold for bakterier. Derfor er brorparten av luftfukterne i dagens marked såkalte ultrasoniske luftfuktere.

Ultrasoniske luftfuktere baserer seg på en teknikk der en metallplate vibrerer ekstremt raskt. På denne måten frigjøres vannpartikler, som presses ut i rommet i form av en lett tåke. Dermed trenger man ikke varmt, bakterievennlig vann i tanken.

Les også: Hva i all verden er en slow juicer?

Moderne luftfuktere kommer i mange ulike størrelser og utforminger.

Bruk hygrostat for å måle luftfuktigheten

Hvis en luftfukter står på hele tiden, kan den relative luftfuktigheten bikker andre veien og blir for høy. Dette er uheldig ettersom for høy luftfuktighet kan føre til mugg, råte og fremvekst av skadelige bakterier. Mange luftfuktere har derfor en innebygget luftfuktighetsmåler – en hygrostat, som stenger av maskinen før man passerer en angitt prosent.

Det gir deg ekstra trygghet, og det finnes også eksterne hygrostater som kan brukes sammen med luftfuktere uten innebygget måler.

På sommeren er det sjeldnere behov for luftfuktere, ettersom temperaturen inne og ute er likere. Da kan det tvert imot være behov for en avfukter, altså en maskin trekker fuktighet ut av luften i stedet for å tilføre mer.

Hvor plasserer man luftfukteren?

En luftfukter kan i praksis plasseres hvor som helst, men det er naturlig å bruke dem i rom du oppholder deg mye i. Stuen, soverommet og barnerommet er typiske eksempler. Husk å sjekke hvor stort rom luftfukteren er beregnet for, før du kjøper.